I Fossumkollektivet har vi en iboende tro på at alle mennesker, uansett fortid, har mulighet til å leve et godt og meningsfylt, rusfritt liv.

Vi har sett det skje så mange ganger – vi vet derfor at det er mulig. På ekte.

Rusbehandlingen er lagt opp individuelt. Alle har egne mål med behandlingen, og ulike strategier for å nå de. Målene blir nedskrevet i en individuell plan, og vi har mange samtaler underveis om utviklingen.

Behandlingstiden er vanligvis inntil ett år. Etter individuelle vurderinger kan det søkes om forlengelse. Vi tilbyr også poliklinisk etterbehandling i form av oppfølging, veiledning og støtte.

Det at Fossumkollektivet har mange og differensierte avdelinger, med stor geografisk spredning, ulikheter i behandlingsopplegget, alder og kjønn, gjør at vi i større grad kan skreddersy et tilpasset behandlingsopplegg.

Vi anbefaler at du klikker deg inn på fanen «Avdelingene» for å lese mer om hva du kan forvente på den enkelte avdeling.

Hos oss bor og behandles barn og unge kvinner og menn i alderen 12 – 30 år. De yngste blandes ikke med de eldste – de er på ulike avdelinger.

Behandlingen er tilpasset den unge målgruppen. Ansatte i Fossumkollektivet har utviklet kompetanse og lang erfaring med de særpregede utfordringene unge mennesker ofte har. Ungdommene gis støtte fra stabile, trygge voksne som har fokus på å bygge relasjoner og er tilstede i det de står i.

Evidensbaserte metoder

Vi anvender evidensbaserte metoder som har dokumentert effekt på unge med rusproblematikk, traumer og psykiske helseutfordringer. Vår helhetlige tilnærming – som innebærer at vi jobber både med ungdommenes atferd, eventuelle traumer, psykiske helse, motivasjon for endring m.m. – kombinerer elementer fra ulike metoder. Nedenfor beskrives metodene kortfattet:

• Motiverende intervju (MI), også kalt motiverende samtale, er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Vi benytter prinsipper fra MI for å støtte ungdommen i å utforske sitt forhold til rusmidler, selvskading, suicidalitet og/eller annen utfordrende atferd. Målet er å styrke ungdommens egenmotivasjon for endring, gjennom økt innsikt i egne valg og ambivalens. Ved å fremkalle og forsterke ungdommens egne motivasjonsutsagn, styrkes deres indre ressurser og evne til å ta eierskap til endringsprosessen. Å være vitne til at en ungdom gjør noe som åpenbart ikke er bra for hen selv, eller unnlater å gjøre noe som ville gjort hen godt, vekker gjerne korrigeringsrefleksen hos helsepersonell som sitter med fagkunnskap og ønsker å hjelpe. Men; målet for MI er konstruktive samtaler hvor ungdommen snarere får mulighet til «å overtale seg selv» til at endring skal skje, og tenke ut hvordan hen best kan få det til. MI brukes både i individuelle samtaler og i grupper.
  

  «Å ha en MI-samtale er som å komme på besøk hjem til noen. Du bør gå inn med respekt, interesse og vennlighet, bekrefte det som er fint, og la være å komme med uoppfordrede råd eller å begynne å ommøblere»

  – Sitat fra ukjent kvinne (www.helsedirektortet.no)

• Mentaliseringsbasert miljøterapi betyr at miljøterapien preges av en mentaliserende holdning, der målet er å fremme innsikt i egne og andres tanker, følelser og intensjoner. Formålet er å styrke ungdommens evne til å fungere i relasjoner i hverdagen, og redusere risikoen for misforståelser og konflikter. Det å mentalisere innebærer også å utvikle ferdigheter i følelsesregulering. I praksis betyr dette at vi møter ungdommen uten forutinntatte holdninger, men med nysgjerrighet og undring. Målet er ikke å komme frem til én korrekt forklaring, men å gå inn i en prosess preget av åpenhet, perspektivtaking og empati.
• Kognitiv atferdsterapi brukes for å identifisere og endre negative tankemønstre og tolkninger som kan føre til problematferd. Ungdommen får hjelp til å utforske konsekvenser av rusbruk og lære å gjenkjenne egne automatiske tanker, triggere og følelsesmessige reaksjoner som påvirker atferden. Bevissthet rundt slike mønstre gjør det lettere å forstå sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger – og å stoppe opp før atferden blir destruktiv (utagering, selvskading, rømming eller rusbruk). Ungdommen lærer å identifisere risikosituasjoner for rusbruk, og å ta i bruk konkrete strategier for å håndtere disse. Eksempler på slike ferdigheter er selvregulering, aggresjonsmestring, praktisk problemløsning og utvikling av en meningsfull hverdag og fritid.

En traumesensitiv og utviklingssensitiv tilnærming i rusbehandlingen

Traumesensitiv tilnærming handler om at vi anerkjenner virkningen traumatiske opplevelser kan ha på et menneskes liv og atferd. Tilnærmingen vår bygger på tre grunnpilarer: trygghet, relasjon og affektregulering. Miljøterapien anerkjenner hvordan traumer påvirker ungdommens hjerne, følelser, atferd og relasjonelle ferdigheter, og vi gjør nødvendige tilpasninger utfra dette. Samtidig setter vi trygge og tydelige grenser.

Traumer kan føre til at mennesker enten blir det vi kaller «overaktivert» eller «underaktivert», noe som kan utløse reguleringsvansker, rusbruk og/eller annen utfordrende atferd. Målet er å hjelpe ungdommen med å selvregulering. Vi bruker ulike traumesensitive tilnærminger for å lære ungdommen reguleringsstrategier. Læringen har også en forebyggende funksjon; den kan beskytte mot fremtidige risikosituasjoner som rusbruk eller selvskading. Verktøy som Play-it-right  og RVTS’ verktøykasse benyttes ved behov og tilpasses den enkelte ungdom.

Et annet sentralt fokus er utviklingssensitiv tilnærming. Særlig målgruppen alder 12 – 18 år krever at vi har forståelse for, kunnskap om, utviklingspsykologi – kommunikasjon og tiltak tilpasses overfor den enkelte barn og ungdom.

 Miljøet og ansatte på avdeling

Miljøterapien er preget av en forutsigbar hverdag med klare forventninger som bidrar til å bygge trygghet og tillit. Føringene er ment å sikre at behandlingen ikke bare er effektiv ved at den enkelte ungdom får den hjelpen hen trenger, men at den også er human og respektfull. Ansatte er til stede og hjelper til med å navigere gjennom vanskelige følelser og situasjoner.

Miljøterapeutene og miljøarbeiderne betegnes som medlevere i Fossumkollektivet. Det handler om medleverturnusen. Turnusen sikrer kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet for ungdommene. Det å vite at de har de samme voksne å forholde seg til fra den ene dagen til den andre – og over tid, oppleves som trygt, stabilt og forutsigbart, ifølge deres egne uttalelser.

Den første tiden i behandling kan oppleves som frustrerende. Alt er ukjent og nytt.

I Fossumkollektivet har vi rammer, rutiner og regler. Det er også uvant for mange. Rammene gir forutsigbarhet og struktur, og alt vi gjør og hvordan vi gjør det, har en hensikt.

Behandlingssituasjonen kan virke både skremmende og invaderende – noen reagerer med sinne eller at de blir ekstra såre, noen bruker tid på å innrømme sitt problem med rus, og noen uttrykker kanskje at alle rutinene og reglene på avdelingen virker meningsløse til å begynne med. Våre  erfaringer tilsier at det går seg til etter hvert som man får kunnskap om hvorfor vi gjør det sånn. Da er det lettere å tørre å stole på omgivelsene, menneskene og få tillit til opplegget.

I møte med mennesker som er fortvilet kan vi ikke starte med å gi gode råd. Atferd er mer enn det du ser – det er drivkrefter bak vi må forstå. Noen har hemmeligheter de ikke kan eller ønsker å dele, og noen bærer på historier det er vanskelig å leve med. Det vet vi. Vi viser forståelse og tålmodighet. Når følelsene er mer i balanse, kan vi utforske litt. Trene på noe. Finne ut. Lære. Lage planer og strategier. Men ikke når følelsene er i kaos. Nettopp denne fremtoningen og sensitiviteten står sentralt i metoden traumesensitiv rusbehandling som er omtalt tidligere.

Å være i rusbehandling er hardt arbeid og krever stor egeninnsats. Den enkelte må selv jobbe for å oppnå endring. Dette innebærer at man etter hvert lærer seg å ta ansvar, ta de rette valgene og klarer å være ærlig overfor seg selv og omgivelsene. Vi legger til rette for at den enkelte skal lykkes, og skal kunne påvirke egen behandlingshverdag.

I Fossumkollektivet gir vi utfordringer og nye erfaringer. Vi legger opp til at de unge skal oppleve mestring, ha utvikling og være i bevegelse. Vi har varierte fellesaktiviteter som yoga, teater, lydterapi, mindfulness og mye mer. I løpet av behandlingsoppholdet arrangerer vi dessuten hytteturer, kulturelle arrangementer og utflukter og andre minnerike aktiviteter. Vi tror at et rusfritt liv blir enklere hvis man har opplevd mestring og funnet nye, sunne interesser og aktiviteter å ta med seg videre i livet.

Progressivt i behandlingsforløpet får den enkelte mer ansvar, flere valgmuligheter og «frihet». Dette kan for eksempel innebære å kunne drive med en fritidsaktivitet utenfor Fossumkollektivet, eller å dra på hjemreiser. Det er viktig å møte hverdagslige utfordringer for å se hva man mestrer og hva man kanskje bør øve litt mer på. Hjemreiser blir for øvrig grundig diskutert og evaluert både i for- og etterkant – pårørende involveres.

Planlegging av tiden etter behandling er i fokus under hele behandlingsperioden. Vi tenker at dette er spesielt viktig med tanke på den unge målgruppa. Vi jobber blant annet mye med økonomi, nettverk, bosituasjon, arbeid/skole og selvstendighet. Vi legger opp til at du skal trene i normale omgivelser utenfor Fossumkollektivet mens du ennå er hos oss, som for eksempel via hjemreiser eller praksisplass hos en lokal bedrift.

Etter at primærbehandlingen på avdelingen er avsluttet, flytter noen ganger den unge inn i en treningsleilighet som Fossumkollektivet eier. Her følger den enkelte sin individuelle plan. Man deltar i gruppebehandling eller annen behandlingsaktivitet på avdelingen – ofte i  kombinasjon med skolegang eller arbeidspraksis. En slik veksling gir mer rusmestring gjennom å trene på å bo og leve mer selvstendig.  De unge lærer å håndtere sine helsemessige og sosiale utfordringer som f. eks. ensomhet, depresjon eller angst. Alt dette kan skje parallelt med at man har et kjent nettverk som støttespillere hos Fossumkollektivet med seg på veien.