våre tilbud

Brukerutvalget jobber ut fra tanken om at brukerne av Fosssumkollektivets tjenester kan ha verdifulle innspill til arbeidet vi gjør.

Du som pårørende, eller du som er i behandling hos oss, skal kunne bruke brukerutvalget til å si dine meninger om det som er betydningsdullt for deg.

Er det noe du savner i behandlingstilbudet Fossumkollektivet gir? Noe du er spesielt fornøyd med og vil oppfordre oss til å gjøre mer av? Er det noe du er misfornøyd med, og som du ikke ønsker å gå direkte til ledelsen i Fossumkollektivet med selv? Har du ideer til innholdet i behandlingen? Eller brenner du kanskje inne med andre innspill? I så fall er brukerutvalget rett instans å henvende seg til.

Deres oppgaver er:

• Å være et rådgivende organ for stiftelsen i saker som angår tilbudet til pasienter og pårørende
• Å være et forum for tilbakemeldinger og innspill fra pasienter og pårørende
• Arbeide for gode, likeverdige og kunnskapsbaserte behandlingsforløp, bidra med innspill til forbedrings- og omstillingsprosesser samt øvrige saker som angår behandlingstilbudet

De har ikke anledning til å behandle saker som gjelder den enkelte pasient (enkeltsaker).

Brukerutvalget vårt består av Gabriel (tidligere pasient), Kirsti (pårørende til tidligere ungdom), Toril (brukerorganisasjonsrepresentant fra A-larm), Bettina (sykepleier på Gården) og Finn (leder for utvalget). Dette er en svært engasjert gjeng, med mange relevante ressurser og erfaringer, som vi setter stor pris på.

Hver høst – siden 1996 – har Fossumkollektivets ungdommer invitert til teaterforestilling. Teatersalen er i låven på avdeling Gården. Gjennom årene har de satt opp forestillingene Hakkebakkeskogen, Grease, Kardemommeby, Heksene, Charlie og sjokoladefabrikken, Gjøkeredet m.fl. Med sin helt egne vri, selvsagt. Hvert år er vi vitne til stolte, modige, unge mennesker som viser hvilke ressurser de har i seg. De gjør en formidabel innsats og imponerer stort.

Fossumteateret brukes som en bevisst del av rusbehandlingen. Gjennom teateret opplever de unge mestringsfølelse, glede og et unikt fellesskap. De øver på samarbeid, tålmodighet og stressmestring. Flere titalls unge er med hvert år, enten på eller bak scenen. Mange er med som skuespillere, noen som dansere, andre som bandmedlemmer, styrer lyd og lys eller er ansvarlige for sminken. Ukentlig gjennom året er de med på «Sans og samling» der drama og elementer fra teatersport brukes for å bli kjent med seg selv på nye måter.

Premieren er lukket og spilles primært for familie/ pårørende og et fåtall andre inviterte. De øver intenst før premieren og lager alle rekvisitter selv. Skolene i nærmiljøet blir invitert til senere forestillinger. I tillegg er teateret populært blant barnefamilier nærmiljøet; ungdommene bjuder på tre åpne gratisforestillinger hver høst.

Tilbudet gjelder først og fremst for ungdom som mottar behandling på en av avdelingene i Østfold.

Høsten 2018 åpnet Fossumkollektivet sin helt egen café i Spydeberg, Café Fossum. En ekte café med ekte kunder. Her får de opplæring og arbeidspraksis i trygge omgivelser.. De lager, selger og serverer blant annet varme og kalde lunsjretter, hjermmelagede kaker, pizza, baristakaffe, vafler og mye mer. Du kan også bestille take away; f.eks. hjemmelaget, italiensk pizza, snitter eller spekematfat.

Idéen bak Café Fossum er at ungdommene våre som er interessert i salg, service og servering, skal kunne ha arbeidspraksis som en del av behandlingsforløpet sitt. I caféen gis opplæring i blant annet kundebehandling, matlaging, salg, baristakunst, kassabetjening og hygiene. Dette gir god trening i sosiale ferdigheter og et innblikk i arbeidslivets krav og forventninger.

For noen kan det oppleves litt skummelt å skulle ta steget ut i arbeidslivet igjen – eller for aller første gang. Det at caféen er tilknyttet Fossumkollektivet gjør steget litt tryggere å ta. De ansatte på caféen har tett dialog med avdelingene.

Arbeid og meningsfylt aktivitet er viktige faktorer for bedring, god livskvalitet og opplevelsen av å ha et verdig liv. Det er et mål at ungdommene som jobber i Café Fossum skal kjenne på mestringsfølelse, trygghet, ansvar, læring, fellesskap, selvstendighet og kollegastøtte. I tillegg får de med seg attest etter endt praksisperiode, og kan skrive erfaringen inn i CV’en, som er verdifullt for videre jobbsøk.

Velkommen til caféen vår!

Tilbudet om arbeidspraksis i caféen gjelder først og fremst for ungdom som mottar behandling på en av avdelingene våre i Østfold.

Følg oss gjerne i sosiale medier!

Mange som kommer til oss har startet på videregående, men ikke fullført. Flere er umotiverte for videre skolegang og sliter med en negative erfaringer fra tidligere skolegang.

«Den viktigste jobben Fossumskolen gjør, er å bidra til å gjenoppbygge en god relasjon til skole, styrke selvfølelsen og motivere til videre skolegang»

Vi opplever at mange oppdager egne ressurser for første gang og får tillit til lærere og skolesystemet (igjen). Dette fører til at mange unge blir i stand til å gjennomføre et ordinært skoleløp. Vi har mange eksempler på elever som til og med velger videre utdanning etter endt behandling.

Alle som jobber på Fossumskolen er utdannet lærere. Deres jobb er å gi et helhetlig og individuelt tilrettelagt skole- og opplæringsforberedende tilbud.

«Målet er å gjøre ungdommene mest mulig i stand til å gå inn i og fullføre et ordinært opplæringstilbud i skole eller arbeidsliv»

• Å skape et inkluderende og trygt sosialt miljø hvor de unge trives og lærer
• Å gi tilrettelagt undervisning basert på den enkelte ungdoms evner, ønsker og behov
• Å legge til rette for en økt mulighet til å nyttiggjøre seg det ordinære skolesystemet, eller komme ut i yrkeslivet, etter endt behandling

Vi tar utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger, og tilpasser opplæringstilbudet deretter. Vi kartlegger skolehistorie og ferdigheter. I forberedelsene til videregående skole, bidrar vi bla. med karriereveiledning og rådgivning vedr. skole og valg av utdanningsprogram/ linje. Elevene får hjelp til å innhente skolepapirer og  til å søke seg inn på videregående skole. Fossumskolen legger til rette for at elevene kan gå opp til privatisteksamen, i ett eller flere fag. De tilbys hjelp med lekser og øvrig skolearbeid etter skoletid på Fossumskolen.

For ungdom i grunnskolealder: Rett og plikt til opplæring i grunnskolen er absolutt og ungdommene skal få sitt skoletilbud på nærskolen. Dette er uavhengig av når de i sitt skoleløp kommer i behandling. Det er Østfold fylkeskommunale skole som er ansvarlig for å gi grunnskoleopplæring i henhold til opplæringsloven §13-2: «Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring etter lova her».

Barn og ungdom i grunnskolealder får sitt opplæringstilbud på nærskolen; det er da tett dialog mellom avdelingen og skoleen. Alle avdelinger har en skoleansvarlig.

Ungdommene har ikke elevstatus fordi Fossumskolen er en intern skolearena, De bruker dermed ikke av sin skolerett/ungdomsrett mens de går på Fossumskolen.

Skolen er lokalisert på avdeling Gården i Spydeberg. Tilbudet gjelder de som bor på de nærliggende avdelingene; Rud, Gården, Lille Rud og Fossum Ung. Undervisningen ved avdelingene Solvold og Sørligard foregår på avdelingene.

Mange som kommer til Fossumkollektivet har utviklet en kriminell livsstil. Ingen er født kriminelle. I utviklingen av en kriminell livsstil lærer vi oss å tenke kriminelt, vi utvikler kriminelle tankemønstre.

Å skulle bli rusfri, uten å endre egne kriminelle handlingsmønstre, er å gi seg selv dårligere odds.

Nettopp av den grunn inngår kriminalitetsforebyggende arbeid som en del av behandlingen i Fossumkollektivet – for de det er relevant for. Med hjelp og støtte av gruppa, samt profesjonelle, erfarne terapeuter, er målet å forebygge tilbakefall til rus og kriminalitet.

Kribe er forkortelse av kriminalitet i behandling, og er betegnelsen på Fossumkollektivets kriminalitetsforebyggende tilbud. Gjennom Kribe lærer vi – veldig kort fortalt – om hva som får oss til å begå kriminelle handlinger (drivkrefter) og hvordan vi rettferdiggjør eller fraskriver oss ansvaret (tankemønstre). Vi lærer at vi har et valg og at alle valg gir konsekvenser – positive eller negative.

Vi jobber med å forstå sammenhengen mellom drivkrefter, tanker, valg, handling og konsekvenser. Vi jobber med å bearbeide egne kriminelle handlinger, og snakker om hvordan de kriminelle handlingene vi har begått eller blitt utsatt for kan ha påvirket oss selv og omgivelsene våre.

Vi jobber også med risikosituasjoner for tilbakefall til rus og kriminalitet. Et viktig fokus i Kribe er økt innsikt og forståelse i hvordan vi kan handle annerledes i fremtiden.

Etter å ha deltatt i Kribetilbudet vil deltakerne blant annet sitte igjen med økt kunnskap om, og forståelse av, egne kriminelle tankemønstre og hvordan en selv kan endre den kriminelle livsstilen. Kribe lærer oss hvordan vi  lettere identifiserer potensielle risikosituasjoner som kan gjøre at vi begår ny kriminalitet – og hvordan vi kan unngå disse situasjonene eller at situasjonene ikke ender med kriminell atferd.

Kribe gir deltakerne mulighet til å skape aksept for egen fortid, og et håp om en bedre framtid. Det er svært viktig for mange, og kan være helt avgjørende for andre, for om de klarer å opprettholde et rusfritt liv.

I Fossumkollektivet har vi en iboende tro på at alle mennesker, uansett fortid, har mulighet til å leve et godt og meningsfylt, rusfritt liv.

Vi har sett det skje så mange ganger – vi vet derfor at det er mulig. På ekte.

Rusbehandlingen er lagt opp individuelt. Alle har egne mål med behandlingen, og ulike strategier for å nå de. Målene blir nedskrevet i en individuell plan, og vi har mange samtaler underveis om utviklingen.

Behandlingstiden er vanligvis inntil ett år. Etter individuelle vurderinger kan det søkes om forlengelse. Vi tilbyr også poliklinisk etterbehandling i form av oppfølging, veiledning og støtte.

Det at Fossumkollektivet har mange og differensierte avdelinger, med stor geografisk spredning, ulikheter i behandlingsopplegget, alder og kjønn, gjør at vi i større grad kan skreddersy et tilpasset behandlingsopplegg.

Vi anbefaler at du klikker deg inn på fanen «Avdelingene» for å lese mer om hva du kan forvente på den enkelte avdeling.

Hos oss bor og behandles barn og unge kvinner og menn i alderen 12 – 30 år. De yngste blandes ikke med de eldste – de er på ulike avdelinger.

Behandlingen er tilpasset den unge målgruppen. Ansatte i Fossumkollektivet har utviklet kompetanse og lang erfaring med de særpregede utfordringene unge mennesker ofte har. Ungdommene gis støtte fra stabile, trygge voksne som har fokus på å bygge relasjoner og er tilstede i det de står i.

Evidensbaserte metoder

Vi anvender evidensbaserte metoder som har dokumentert effekt på unge med rusproblematikk, traumer og psykiske helseutfordringer. Vår helhetlige tilnærming – som innebærer at vi jobber både med ungdommenes atferd, eventuelle traumer, psykiske helse, motivasjon for endring m.m. – kombinerer elementer fra ulike metoder. Nedenfor beskrives metodene kortfattet:

• Motiverende intervju (MI), også kalt motiverende samtale, er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Vi benytter prinsipper fra MI for å støtte ungdommen i å utforske sitt forhold til rusmidler, selvskading, suicidalitet og/eller annen utfordrende atferd. Målet er å styrke ungdommens egenmotivasjon for endring, gjennom økt innsikt i egne valg og ambivalens. Ved å fremkalle og forsterke ungdommens egne motivasjonsutsagn, styrkes deres indre ressurser og evne til å ta eierskap til endringsprosessen. Å være vitne til at en ungdom gjør noe som åpenbart ikke er bra for hen selv, eller unnlater å gjøre noe som ville gjort hen godt, vekker gjerne korrigeringsrefleksen hos helsepersonell som sitter med fagkunnskap og ønsker å hjelpe. Men; målet for MI er konstruktive samtaler hvor ungdommen snarere får mulighet til «å overtale seg selv» til at endring skal skje, og tenke ut hvordan hen best kan få det til. MI brukes både i individuelle samtaler og i grupper.
  

  «Å ha en MI-samtale er som å komme på besøk hjem til noen. Du bør gå inn med respekt, interesse og vennlighet, bekrefte det som er fint, og la være å komme med uoppfordrede råd eller å begynne å ommøblere»

  – Sitat fra ukjent kvinne (www.helsedirektortet.no)

• Mentaliseringsbasert miljøterapi betyr at miljøterapien preges av en mentaliserende holdning, der målet er å fremme innsikt i egne og andres tanker, følelser og intensjoner. Formålet er å styrke ungdommens evne til å fungere i relasjoner i hverdagen, og redusere risikoen for misforståelser og konflikter. Det å mentalisere innebærer også å utvikle ferdigheter i følelsesregulering. I praksis betyr dette at vi møter ungdommen uten forutinntatte holdninger, men med nysgjerrighet og undring. Målet er ikke å komme frem til én korrekt forklaring, men å gå inn i en prosess preget av åpenhet, perspektivtaking og empati.
• Kognitiv atferdsterapi brukes for å identifisere og endre negative tankemønstre og tolkninger som kan føre til problematferd. Ungdommen får hjelp til å utforske konsekvenser av rusbruk og lære å gjenkjenne egne automatiske tanker, triggere og følelsesmessige reaksjoner som påvirker atferden. Bevissthet rundt slike mønstre gjør det lettere å forstå sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger – og å stoppe opp før atferden blir destruktiv (utagering, selvskading, rømming eller rusbruk). Ungdommen lærer å identifisere risikosituasjoner for rusbruk, og å ta i bruk konkrete strategier for å håndtere disse. Eksempler på slike ferdigheter er selvregulering, aggresjonsmestring, praktisk problemløsning og utvikling av en meningsfull hverdag og fritid.

En traumesensitiv og utviklingssensitiv tilnærming i rusbehandlingen

Traumesensitiv tilnærming handler om at vi anerkjenner virkningen traumatiske opplevelser kan ha på et menneskes liv og atferd. Tilnærmingen vår bygger på tre grunnpilarer: trygghet, relasjon og affektregulering. Miljøterapien anerkjenner hvordan traumer påvirker ungdommens hjerne, følelser, atferd og relasjonelle ferdigheter, og vi gjør nødvendige tilpasninger utfra dette. Samtidig setter vi trygge og tydelige grenser.

Traumer kan føre til at mennesker enten blir det vi kaller «overaktivert» eller «underaktivert», noe som kan utløse reguleringsvansker, rusbruk og/eller annen utfordrende atferd. Målet er å hjelpe ungdommen med å selvregulering. Vi bruker ulike traumesensitive tilnærminger for å lære ungdommen reguleringsstrategier. Læringen har også en forebyggende funksjon; den kan beskytte mot fremtidige risikosituasjoner som rusbruk eller selvskading. Verktøy som Play-it-right  og RVTS’ verktøykasse benyttes ved behov og tilpasses den enkelte ungdom.

Et annet sentralt fokus er utviklingssensitiv tilnærming. Særlig målgruppen alder 12 – 18 år krever at vi har forståelse for, kunnskap om, utviklingspsykologi – kommunikasjon og tiltak tilpasses overfor den enkelte barn og ungdom.

 Miljøet og ansatte på avdeling

Miljøterapien er preget av en forutsigbar hverdag med klare forventninger som bidrar til å bygge trygghet og tillit. Føringene er ment å sikre at behandlingen ikke bare er effektiv ved at den enkelte ungdom får den hjelpen hen trenger, men at den også er human og respektfull. Ansatte er til stede og hjelper til med å navigere gjennom vanskelige følelser og situasjoner.

Miljøterapeutene og miljøarbeiderne betegnes som medlevere i Fossumkollektivet. Det handler om medleverturnusen. Turnusen sikrer kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet for ungdommene. Det å vite at de har de samme voksne å forholde seg til fra den ene dagen til den andre – og over tid, oppleves som trygt, stabilt og forutsigbart, ifølge deres egne uttalelser.

Den første tiden i behandling kan oppleves som frustrerende. Alt er ukjent og nytt.

I Fossumkollektivet har vi rammer, rutiner og regler. Det er også uvant for mange. Rammene gir forutsigbarhet og struktur, og alt vi gjør og hvordan vi gjør det, har en hensikt.

Behandlingssituasjonen kan virke både skremmende og invaderende – noen reagerer med sinne eller at de blir ekstra såre, noen bruker tid på å innrømme sitt problem med rus, og noen uttrykker kanskje at alle rutinene og reglene på avdelingen virker meningsløse til å begynne med. Våre  erfaringer tilsier at det går seg til etter hvert som man får kunnskap om hvorfor vi gjør det sånn. Da er det lettere å tørre å stole på omgivelsene, menneskene og få tillit til opplegget.

I møte med mennesker som er fortvilet kan vi ikke starte med å gi gode råd. Atferd er mer enn det du ser – det er drivkrefter bak vi må forstå. Noen har hemmeligheter de ikke kan eller ønsker å dele, og noen bærer på historier det er vanskelig å leve med. Det vet vi. Vi viser forståelse og tålmodighet. Når følelsene er mer i balanse, kan vi utforske litt. Trene på noe. Finne ut. Lære. Lage planer og strategier. Men ikke når følelsene er i kaos. Nettopp denne fremtoningen og sensitiviteten står sentralt i metoden traumesensitiv rusbehandling som er omtalt tidligere.

Å være i rusbehandling er hardt arbeid og krever stor egeninnsats. Den enkelte må selv jobbe for å oppnå endring. Dette innebærer at man etter hvert lærer seg å ta ansvar, ta de rette valgene og klarer å være ærlig overfor seg selv og omgivelsene. Vi legger til rette for at den enkelte skal lykkes, og skal kunne påvirke egen behandlingshverdag.

I Fossumkollektivet gir vi utfordringer og nye erfaringer. Vi legger opp til at de unge skal oppleve mestring, ha utvikling og være i bevegelse. Vi har varierte fellesaktiviteter som yoga, teater, lydterapi, mindfulness og mye mer. I løpet av behandlingsoppholdet arrangerer vi dessuten hytteturer, kulturelle arrangementer og utflukter og andre minnerike aktiviteter. Vi tror at et rusfritt liv blir enklere hvis man har opplevd mestring og funnet nye, sunne interesser og aktiviteter å ta med seg videre i livet.

Progressivt i behandlingsforløpet får den enkelte mer ansvar, flere valgmuligheter og «frihet». Dette kan for eksempel innebære å kunne drive med en fritidsaktivitet utenfor Fossumkollektivet, eller å dra på hjemreiser. Det er viktig å møte hverdagslige utfordringer for å se hva man mestrer og hva man kanskje bør øve litt mer på. Hjemreiser blir for øvrig grundig diskutert og evaluert både i for- og etterkant – pårørende involveres.

Planlegging av tiden etter behandling er i fokus under hele behandlingsperioden. Vi tenker at dette er spesielt viktig med tanke på den unge målgruppa. Vi jobber blant annet mye med økonomi, nettverk, bosituasjon, arbeid/skole og selvstendighet. Vi legger opp til at du skal trene i normale omgivelser utenfor Fossumkollektivet mens du ennå er hos oss, som for eksempel via hjemreiser eller praksisplass hos en lokal bedrift.

Etter at primærbehandlingen på avdelingen er avsluttet, flytter noen ganger den unge inn i en treningsleilighet som Fossumkollektivet eier. Her følger den enkelte sin individuelle plan. Man deltar i gruppebehandling eller annen behandlingsaktivitet på avdelingen – ofte i  kombinasjon med skolegang eller arbeidspraksis. En slik veksling gir mer rusmestring gjennom å trene på å bo og leve mer selvstendig.  De unge lærer å håndtere sine helsemessige og sosiale utfordringer som f. eks. ensomhet, depresjon eller angst. Alt dette kan skje parallelt med at man har et kjent nettverk som støttespillere hos Fossumkollektivet med seg på veien.

Tilbudet er unikt med tanke på hvor tett oppfølgingen er, og hvor hyppige treffpunkter de pårørende tilbys.

I løpet av året arrangeres både det vi kaller familiehelger, pårørendeuker, foreldredager, familiesamlinger og julefamiliefest (for unge som har sin første jul hos oss). Noen samlinger er uten ungdommen som er i behandling, noen er kun for foreldre/steforeldre/besteforeldre, noen er kun for «nye» pårørende, mens andre er for alle (inkludert søsken).

Familieteamet vårt består av fagpersoner med solid og lang erfaring og kompetanse på rusbehandling og familieterapi. På samlingene benytter vi også eksterne fagpersoner og pårørende som tidligere har vært en del av Fossums familiearbeid.

Hver avdeling har en pårørendeansvarlig som utfører rollespesifikke oppgaver knyttet til familien gjennom forløpet – dersom ungdommen /pasienten samtykker til det. Oppgavene innebærer informasjon til pårørende, erfaringsinnhenting, kartlegging av behovet for familieråd (ved inntak og underveis), inkludering i planarbeidet, kriseplaner, Individuell plan, samt plan for oppfølging, samvær og hjemreiser.

Det legges til rette for en best mulig dialog med pårørende – både for avklaring av spørsmål de måtte ha, og for å møte pårørende på eventuelle bekymringer. Avdelingen har ukentlig kontakt med pårørende. I kritiske faser som ved rusing, rømming eller ekstra dårligere perioder, er kontakten hyppigere.

Fossumkollektivet legger til rette for at pårørende kan involveres gjennom hele forløpet. Ungdommens samvær med familie/pårørende trappes opp mot slutten av behandlingsforløpet for å sikre en god overgang fra behandling til familien – enten de flytter hjem eller i egen bolig.